Befriende uenighet

Da Lærenemnda kom med sin uttalelse omkring homofilispørsmålet i 2006 var det befriende lesning. Nemnda delte seg i to tydelige deler og det tjente til klarhet og ryddighet på begge sider. Det ble samtidig gjort på en slik respektfull måte at det ikke virket unødvendig polariserende, men tvert om avklarende og nyansert. Man la for første gang på lenge til side kirkepolitisk taktikkeri og hensynstaken, og i stedet argumenterte nemndmedlemmene ryddig ut fra ulikt ståsted.

Lesningen av lærenemnduttalelsen førte til en følelse av en befriende uenighet. Det gjorde utrolig godt å få se saken slik. Saken kom tydelig fram på begge sider, begrunnet i hvert sitt premissgrunnlag. Alle som skal til årets Kirkemøte bør lese lærenemnduttalelsen på ny. Den er fri for mye av det kirkepolitiske kompromisstrykket som nå hviler over saken. Lærenemnda ville vise vei, og det er uttalelsen i stand til å gjøre for dem som leser den med respekt og omtanke. Da må Kirkemøtet ta innover seg at halve nemnda sier at vi i denne saken har å gjøre med ”to syn som er uforenlige, og at ikke begge kan være retningsgivende for kirkens lære, ordninger og liturgi.”

Skal vi ha én kirke, og ikke splitte kirken i to, må de progressive homoliberale kreftene ta dette innover seg med det største alvor. Det er svært god begrunnet i kirkens fremste læreorgan. Jeg hører med blant dem som kommer til å etterleve den saklige og bokstavelige betydningen av det Lærenemnda her sier om uforenlige syn. Det er befriende uenighet.

Dag Øivind Østereng

Sokneprest i Ulvik

Vårt Land 22.10.2007